Sykle i solnedgang

Jeg var ute å syklet og prøvde å finne tilbake til en sti hvor ei venninne har tatt meg med i sommer for å plukke ramsløk. Jeg var på joggetur innover der en gang og endte nemlig feil. Men det var så fint der at jeg tok med meg kjæresten og endte opp ved et annet vann som var utrolig fint og knausene var fult av bær. Dessuten var det fult av gapahuker, nydelig vann og troll på alle kanter. Vi bestemte oss for å komme tilbake der senere med en vennegjeng. Vi viste stedet til et annet vennepar for å vise og planlegge og da vi kom ditt stod det et bål klart til oss. Trollene her er episke for de visste nemlig at vi kom! Så vi grillet deig og drakk kakao til mørket kom og gikk i det regnet svømte over dalen.

I dag, denne gangen, fant jeg riktig sti, inn bak en gård hvor første delen var en bilvei. Veien ender med et vann, og så er det umulig å bruke bil videre hvor det er alt for store steiner og skrå nok til at en vespa kanter. Men jeg kjente igjen veien til der ramsløkene vokser. Jeg var alt ganske sliten av å sykle helt hjemmefra allerede, men det var så vakkert der inne og lurte på hvor denne steinete veien førte meg videre. Det ble deretter litt terrensykling hvor dekkene fikk igjennomgå og svetten silte av konsentrasjon for å ikke tryne de neste meterene som var bratte og skarpe steiner. Tørte liksom ikke stoppe opp for å ta bilde av de fine tjønnene jeg syklet forbi for så å ende opp på en smal vei igjen.
Det viser seg å ende ut på en gammel vei med råttne hytter, hullete stabbur og en vei som kommer ut til en mer moderne hytte rett før den leder ut til en annen gård som er i drift. Jeg klarte det før det ble mørkt som er problemet med denne årstiden! Men ikke før sola kastet sine fargespill og stråler over mose i solnedgangen.













Skjærgården, Borøya, Makrell

Denne uka var det langhelg og høstferien ble brukt til en skogtur og en båttur.

På lørdagen dro vi ut med båten for å utforske skjærgården der jeg har bodd de siste 3 årene. Kjæresten har seilbåt og det er fint å være ute på havet synes jeg med sjøluft, vakre runde bølger fra båter som passerer, mange små øyer med vakre hus, fargerike trær og om en ser litt lengre kanskje en fisk som hopper. Det er første gangen jeg har vært på Borøya og må si det var vakkert der ute. Vi fortøyet oss i en brygge og fulgte en nydelig og frodig sti som gikk igjennom hele øya. Vi så noen moderne hus og vakre hytter og noen gamle bygg. Mye busker, trær og røtter og urter, noe vi plukket langs veien. 

Da vi var krysset øya tok jeg frem fiskestanga og fisket. Jeg er ikke erfaren med å fiske, men det skal forandres. I løpet av kort tid har jeg lært en del og klarer å rette mine egne feil. Jeg har aldri drept en fisk i mitt liv pga for mye empati, disney filmer og slikt så derfor jeg har vært treig med å få erfaring. De første fiskene mine er det andre som har tatt seg av. Ikke i dag. Jeg var fast bestemt på å slakte fisken selv, for jeg synes en bør kjenne det selv. Det å fange sin egen mat, drepe det og tilberede det og spise det. For meg handler det om moral, det å bli selvstendig, kjenne det på kroppen og konsekvensene og selvberging. Å faktisk leve litt og ta del i naturen!

Jeg fikk en makrell og drepte den. Det var mye sprell i denne makrellen for jeg trodde først jeg hadde satt kroken fast i tanga. Den sprelt lenge. Litt freaky for meg som er newbie da disse kan sprelle noen minutter for jeg var redd den ikke var ordentlig død og hadde smerter så jeg fjernet hele hodet uten at det hjalp mot sprelling. Med blandet følelser og seriøst blikk åpnet jeg den og rensket den før vi dro tilbake. Og nå er det dagesvis med reflektering.

Vi fant epler langs stien for å steke dem sammen med fisken, litt ryllik som krydder og da vi var nesten tilbake satt vi bak en steinvegg i ly for vinden og tilberedet maten ute for å gjøre det ordentlig. Ferskt! Jeg var meget stolt.

 

Beste maten jeg har smakt.



Vakker bjørk med mye chaga rundt på seg.



Skjærgårdslivet





 

Alvedrøm og skogen

I skogen utforsket vi et område vi ikke har vært i før. Vi fant en skrubb, litt lav, og et alvehus. Hele turen var for å komme i gang igjen etter jeg har vært syk i flere uker. Typisk sesongsyk med bakterier fra bhg og hoste som tok knekken på meg. Jeg har ikke vært sånn syk på 6-7 år og var redd for å pådra meg en lungebetnnelse. Jeg sa nei til antibiotika og legen sa jeg blir nok ikke raskere frisk mav medisiner uansett og anbefalte å drikke ingefærte med honning, saltvannspray til nesa og slimløsende hostesaft og se an maks to uker til. Jeg ble til sluttfrisk da jeg startet med masse ingefær-te, ingefærshots og selvplukket chaga. Og litt slimløsende saft fordi jeg synes det smaker godt..hehe. Jeg hostet så mye at musklene rundt ribbeina var ømme i de 3 ukene. Jeg er frisk nå, så vi vandret i høstskogen som minnet meg om en vakker drøm.

Natta før drømte jeg om en moseskog. Alt var med litt uklart tåkesyn, solskinn og solflekker i lufta og i bekken. Jeg så et lite alvehus i roten av et tre og la meg ned på magen for å kikke inn. Det kom en lystråle ut foran alvehulen som lokket ut en liten tingeling-skapning en høstmorgen med vakk grønn kjole, grønne sko, langt blondt hår, lys hud og hvite fjæraktige blomster-dusker i kjolen og som hårpynt og rundt håndleddet. Fylt med kjærlighet sa hun til meg at hun var der for å lære meg å se alver når jeg var våknet igjen og jeg måtte konsentrere meg og huske denne magiske følelsen når jeg er i skogen og se litt etter dem. Plutselig så skjer det. Når jeg på fredag var der i skogen husket jeg stemningen i drømmen og prøvde å igjennskape den med bilder.




Ser du også alvehus i skogene og har livlige drømmer?

 

 

 

 
 
 

Om meg



 

Hello! Mitt egentlige navn er Veronica Elise, kall meg Vero. Jeg sitter her nå en høstdag mens det regner ned i min lille hage. Det ligger mange forandringer i lufta og ønsket mitt om å utrykke meg har intruffet. Så nå sitter jeg her skjelvende for jeg har slettet min gamle blogg og har laget meg en helt ny. Kall meg Vero. 

Om noe skulle sies om min personlighet så er jeg helt klart veldig introvert. Jeg er også analyserende, dypt tenkende, nysgjerrig, full av følelser og kan være veldig seriøs. Ikke minst sær, idealistisk og målrettet helt til jeg føler meg tullete. Så trenger jeg et sted å dele. Jeg vil gjerne dele med dere om alt det som er rart, fint, skumelt eller hva som intreffer og opptar meg.

Psykologi er noe jeg synes er kjempe spennende og for de av dere som har tatt personlighetstester basert på  Jung's typology blir mine fire bokstaver INFP.
Om det skulle være av interesse å vite  hva mine mange interesser er som en vil se i bloggen er bl.a. gaming, sopp og nyttevekster, lage ting selv i stedet for å kjøpe, tegning, musikk og konserter, alver, miljø og natur, kunst, viking, filosofi, sosale medier, illustrasjon og foto, kropp, anatomi, helse forskning og sjamanisme og mye mer.
 

Follow my blog with Bloglovin

Les mer i arkivet » November 2016 » Oktober 2016 » September 2016
Schubi bubi

Schubi bubi

27, Søgne

Hei! Jeg er en introvert person med nysgjerrighet. Bloggen er ment til å utrykke meg og dele med verden.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits